Hestens bakbein ser slik ut:

Hestens bakben har to ulike måter å virke på. Med skyvekraft eller med bærekraft. Når hesten bruker skyvekraft tar han lange steg, og bakbeinet strekkes langt ut bak hesten. Leddene i bakbenet et utstrakt, og han graver tåa ned i grusen for å få mye kraft til å skyve hesten frem. Når hesten bruker skyvekraft kan han springe fort, eller trekke tungt, men det er vanskelig å stoppe eller svinge. Tenk øket trav, galopphest, en kjørehest som drar tungt.

Når hesten bruker bærekraft tar han korte steg. Bakbeinet settes inn under hesten, og leddene i bakbeinet bøyes. Hesten flytter tyngdepunkt i kroppen bakover og mer av vekten legges bak mot traktene. Det er det som kalles samling, eksempel galopp-piruett og piaff. Når hesten bruker bærekraft er det lett å stoppe og svinge, men han kan ikke bevege seg fort.

En god ridehest skal kunne gjøre begge deler, altså bruke skyvekraft, og bærekraft på rytterens komando. Av naturen sin side er hesten ganske god på skyvekraft, men de er ikke så bra på å bære. Hesten er et gresspisende byttedyr er det de som har kommet seg unna rovdyrene som har overlevd. Man kan si at hesten alltid er på tærne, klar for kjapp akselerasjon frem. Hesten er smart bygd for å leve på steppene. Problemet blir når man setter en rytter på ryggen.

Alle unghester ser i utgangspungte ut som et parallellogram. Å trene hesten til å bli en god ridehest handler om å parallellforskyve hesten slik at han ligner mer på et rektangel en et parallellogram. 

Kan du forestille deg hesten som et kjøkkenbord med løse ben, der som er parallellforskjøvet på samme måtte som en unghest? Også setter du deg oppå bordet, lengst frem. Du trenger ikke være professor i fysikk for å forstå at borde kollapser. Det kalles at hesten er framtung. For å rette opp i denne ubalansen må hesten spenn seg i ryggen, og resten av kroppen for å hindre bordplata fra å skli frem. Eller han kan forsøke å få frambeina lenger frem med å sette dem framfor seg. Det er da vi opplever at hesten blir heit eller sterk, det er egentlig bare at hesten forsøker å rette opp ubalansen.

Før hesten har flyttet vekt til bakbeina kan vi få problemer med stopp. Om vi drar i tøylen/leietauet for å stoppe hesten kommer vi bare til å forsterke problemet ettersom hester er mottrykkdyr. Han kommer bare til å grave tåa enda dypere ned i grusen, og bli enda stivere i bakbenets ledd.

Her ser vi hvor mye hun må dra for å få stopp på ponnien.

For å gi hesten et absolutt stopp kan du gjøre halt mot en vegg/gjerde.

Sett opp en eller to porter markert med kjegler på ridebanen og lei hesten mellom. Når dere går inn mellom kjeglene gjør du halt, og hesten skal stoppe av at du bruker kroppsspråk/lydkommando, om du må begynne å dra i han for å få stopp så gjør du neste holdt mot veggen, bruk samme kroppspråk/lyd slik at hesten lærer at det betyr stopp. Hester prater med hverandre med kroppsspråk, vi må lære å prate med kroppen. Vis hesten hvordan du vil han skal bruke sine bakbein. Når du stopper, stopper du bredbent med lett bøy i knærne og med vekta godt plantet i fotsålene. Pust ut, se ned og si ”hooooow” når du stopper. Se opp og fram og smatt når du skal gå fram. Om du trener 5-6 start og stopp før vær rideøkt har du kommet langt.

Bakbein

Lämna ett svar